Spesialpedagogikk.no

Nils Kaland, dr. polit, forskningmessig tilknyttet Høgskolen i Lil ehammer,arbeider deltid ved Lil ehammer voksenopplæringssenter Bakgrunn
en påfallende sosial atferd, og Wing (1996) lanserte Autisme ble første gang beskrevet i 1940-årene (kan- begrepet autism spectrum disorders3 – autismespek- ner, 1943), men det er først i løpet av de siste årene at terforstyrrelser – for å rette oppmerksomheten mot fagfolk har blitt oppmerksom på de psykiske proble- de mange manifestasjoner denne type tilstander kan mer som ofte følger med denne og lignende tilstander. ha, og de store forskjellene i funksjonsnivå som en kan en seiglivet myte blant fagfolk har vært at personer finne innenfor spekteret: Det kan dreie seg om perso- med en autismespekterforstyrrelse eller -tilstand ner med autisme og sterk psykisk utviklingshemning (autisme, Asperger syndrom, atypisk autisme1) ikke på den nedre enden av spekteret og om intelligente utvikler psykiske problemer, men at symptomer på personer med relativt lettere sosiale sampillproblemer en psykisk lidelse er en del av autismen. Denne myten er i ferd med å bli avlivet. ifølge Gillberg og Coleman Wing (1981) lanserte også begrepet Asperger (2000) er det de assosierte, komorbide2 problemene syndrom – etter barnepsykiateren og pedagogen, Hans – ikke de sentrale diagnostiske trekkene – som for- Asperger (1944/1991). For vel 60 år siden beskrev As- årsaker de største problemene for personer med en perger en gruppe barn med autismelignende samspill- autismespektertilstand. Det vil med andre ord si at det problemer, spesialinteresser og en klosset motorikk. eksempelvis er sinneutbrudd, angst, depresjon og hy- med intellektuelle evner innenfor normalområdet var peraktivitet som skaper mest problemer, ikke autismen de relativt velfungerende og passet dårlig inn i snevre tilstander innenfor autismespekteret har en lang fortid, men er kort historie. Selv om disse tilstan- hva karakteriserer personer med en
dene har eksistert til alle tider (Frith, 1992; Houston autismespektertilstand?
& Frith, 2000), har kunnskapsutviklingen innenfor fagfeltet økt betydelig de par siste tiårene. noen studier i de offisielle diagnosemanualene (DSm-iv-tR, ApA, har vært særlig epokegjørende når det gjelder å øke vår 2000; iCD-10, WHo, 1993) er autisme, Asperger forståelse av autisme og lignende tilstander: i en bydel syndrom og atypisk autisme inkludert i kategorien av london (Camberwell) utredet forskerne lorna gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (pDD), Wing og judith Gould barn med lærevansker og en sammen med Rett syndrom og disintegrativ forstyr- avvikende sosial atferd på slutten av 1970-tallet (Wing, relse hos barn. ifølge iCD-10 (1993) har personer med 1981). De fant blant annet at bare de færreste av barna, en autismespektertilstand en svikt i gjensidig sosialt som alle var under 15 år, hadde «typisk» autisme, samspill, svekket verbal og ikke-verbal kommunikasjon slik den noe snevert var blitt definert av leo kanner og repetitiv atferd og begrensede interesser og aktiviteter. (1943) noen tiår tidligere. imidlertid hadde samtlige til sammen utgjør disse tre områdene «triaden» av autistiske funksjonsforstyrrelser (Wing, 1996). ag , 2006), tyder på at det ikke finnes Det foreligger få eller ingen felles fysiske kjenne- Tilstander innenfor autismespekteret (autisme, tegn ved autismespektertilstander. motorisk klossethet, Asperger syndrom, atypisk autisme) er definert som for eksempel en påfallende gange, er karakteristisk for psykiatriske forstyrrelser, men det er ennå relativt lite noen (Gillberg, 1998). Sensoriske avvik forekommer; en vet om disse tilstandenes psykiske aspekter. Nyere det kan dreie seg om endret smerteterskel, økt følsom- forskning viser at tilstander innenfor autismespekteret het overfor lyder, bakgrunnsstøy og endret senso- kan forekommer sammen med blant annet tics, Tourette risk respons på berøring (Carwill, 2001; Alcántara, syndrom, ADHD, angsttilstander, depresjon og bipolar Weisblatt, moore & bolton, 2004). Autismen kan være lidelse. Nyere forskning viser at en komorbid psykisk mer eller mindre uttalt i ulike stadier i utviklingen, lidelse er regelen, ikke unntaket ved disse tilstandene. og hjelpebehovet vil variere gjennom hele livet. For Det kliniske bildet ved disse tilstandene er komplisert, mange er ungdomstiden vanskeligst og krever særlig og i praksis viser det seg at mange med en tilstand oppmerksomhet fra omgivelsene (Gillberg, 1998). innenfor autismespekteret og komorbide, psykiske problemer, får stilt en feilaktig el er uful stendig diagnose. AUtiSmeSpekteRtilStAnDeR oG koGnitive SæRtRekk Det har også sammenheng med mangelful kunnskap noen av de grunnleggende problemene hos personer hos mange fagfolk om de mange manifestasjoner som med autisme og lignende tilstander er en forsinkelse eller en svikt i kognitiv utvikling (bailey, phillips & Rutter, 1996), med svekket evne til innlevelse i egne og Abstract
andres tanker og følelser (f.eks. baron-Cohen, leslie & While autism spectrum disorders (ASDs) (autism, Frith, 1985; Happé, 1994; kaland et al., 2002; kaland et Asperger syndrome and atypical autism or PDD- NOS) are classified as psychiatric disorders, not much eksperimentelt har en også funnet at personer is known about their psychiatric aspects. Recent med en autismespektertilstand tenker og resonnerer data suggest that ASDs are strongly associated with langsomt og omstendelig, sammenlignet med ikke- comorbide psychiatric disorders like depression, autistiske personer (bowler, 1997; kaland, Smith & ADHD, tics, Tourette syndrom, anxiety disorders, mortensen, in press). karakteristisk er også deres ofte depression and bipolar disorder. Recent studies rigide og tvangsmessige måte å tenke og oppføre seg suggest that a comorbid psychiatric condition is the rule på. De har dessuten vansker med å planlegge, organi- and not the exception as far as ASDs are concerned. sere og målrette aktiviteter (se Hill, 2004). De kog- The clinical picture of ASDs may be complicated nitive problemene synes relatert til vanskene i sosialt and many professionals may not be aware of the samspill (Frith, Happe & Siddons, 1994; Hughes, many manifestations, complications and psychiatric Soares-boucaud, Hochmann & Frith, 1997), og komorbide symptomer er ifølge meyer, mundy, vaughan og Durocher (2006) relatert til svikt i sosial nøkkelord
i de tidligste undersøkelser av forekomst fokuserte en på klassisk autisme, og en fant 4–5 per 10 000 personer (f.eks. lotter, 1966; brask, 1970). nyere revalensstudier viser en forekomst på rundt 60 per 10 000 for hele autismespekteret (bertrand, mars, boyle, bove, Year-gin-Allsop et al., 2001; Fombonne, Zakarian, bennett, meng, mclean-Heywood 2006; lauritsen, pedersen & mortensen, 2004; Wing & potter, 2002). i en nyere stu-die fant baird og medarbeidere (2006) en forekomst på 116 per 10 000. Dette viser at autismespektertilstan-der ikke lenger er for lavfrekvente å regne. en nyere norsk screeingsundersøkelse av vel 9400 barn i alderen 7 til 9 år, «bergensundersøkelsen» (posserud, lunde- noen skarp grense mellom det å ha autisme og ikke, være lett å forveksle. Følgende kasusbeskrivelse viser idet en fant at 2,7 prosent av barna hadde større eller hvor vanskelig det kan være å stille en presis diagnose, mindre symptomer på en autismespektertilstand. når og hvordan de komorbide problemene kompliserer det gjelder kjønnforskjeller, rammes rundt fire ganger den diagnostiske utredningen (Ghaziuddin, 2005, så mange gutter som jenter (ehlers & Gillberg, 1993; i løpet av de siste 10–15 årene har en i de fleste T er en 10 år gammel gutt som bor hjemme hos prevalensundersøkelser til dels kunnet vise til dra- foreldrene sine. Han ble innlagt på et psykiatrisk sykehus matiske økninger av forekomst, men det er et åpent etter en rekke tilfeller av sinneutbrudd og aggressiv spørsmål om denne økningen reflekterer at det forelig- atferd på skolen. Han hadde en ADHD-diagnose og ger en reell økning, eller om andre faktorer spiller inn dårlig impulskontroll. Han slo og sparket læreren sin, (Wing & potter, 2002). noen forskere mener imidler- og måtte skifte klasserom. Disse problemene førte til at tid at det definitivt foreligger en reell økning av tilfeller På sykehuset fant man at han hadde en måte å forholde seg til andre på, som var ganske påfallende; han manglet tydeligvis sosiale antenner. I stedet for å tilstander innenfor autismespekteret er i betydelig være sammen med andre barn, lekte han enten for grad genetisk betinget (lauritsen, pedersen & morten- seg selv, satt ved datamaskinen eller la puslespill. Han sen, 2005; Rutter, 2005). eneggede tvillinger har bety- fortalte også de andre barn hvilke spill de skulle spille. delig større risiko enn toeggede for å utvikle autisme På sykehusets skoleavdeling var han helt fiksert på å (Folstein & Rutter, 1977; Rutter, Silberg, o´Connor & fortelle læreren hvorfor dinosaurene døde ut. Han var Simonoff, 1999), og konkordansen er angitt til mellom aktiv, men sær og snakket på en belærende måte. 75 og 90 prosent for eneggede og mindre enn 5 pro- Intelligenstestingen viste at han evnemessig fungerte sent for toeggede tvillinger (bailey et al., 1995;). over gjennomsnittet. Foreldrene hans rapporterte at i i en studie av familiene til en relativt stor gruppe gut- tillegg til å være overaktiv og impulsiv, hadde han blitt ter med Asperger syndrom fant Gillberg og Cederlund tiltakende irritabel etter at han hadde skiftet klasserom. (2005) at i vel halvparten av tilfellene hadde noen i Søvn og appetitt var også forstyrret.
familien hatt en tilstand innenfor autismespekteret, Ts tidlige barndom var ikke spesielt påfallende. mens pre- og perinatale forhold spilte en rolle i ca Han snakket tidlig, og som 2-åring kunne han uttale setninger. Problemer som først gjorde foreldrene i løpet av de siste årene har man kunnet identifi- bekymret, var hans hyperaktive og impulsive atferd sere kromosomer som trolig inneholder autismesår- da han var rundt 6-årsalderen. Han fikk da en ADHD- bare gener (Folstein & Rosen-Sheidly, 2001), men det diagnose og ble satt på et sentralstimulerende middel gjenstår å påvise hvilken rolle de spiller for utviklingen (Adderall). Da han var 9 år gammel, utviklet han av autisme. en hypotese går ut på at autismespekter- tics (rense halsen). De sentralstimulerende midlene tilstander forårsakes av en kompleks genetisk predis- ble tatt bort på grunn av dette. Fordi han hadde hatt posisjon der flere gener er involvert (se volkmar, lord, sinneutbrudd, fikk fagfolkene mistanke om en bipolar lidelse, og de endret diagnosen hans. Nærmere Som nevnt har en særlig i løpet av de senere årene undersøkelse av familiemedlemmer viste at det forelå blitt klar over at de komorbide psykiske problemene er stemningslidelser i familien. Farens bror hadde hatt alvorlige komplikasjoner ved autismespektertilstander liknende sosiale samspillproblemer som T; til tross for (Gillberg & billstedt, 2000; tantam, 1991), og dette at han hadde en akademisk utdannelse, hadde han indikerer at mer varierte tilnærminger hva behandling ikke noe fast arbeid. Han var dessuten svært fiksert på angår, er nødvendige. et høyt angstnivå (Russell & Sofronoff, 2005), depresjoner og ADHD (Ghaziuddin, Under utredningen var T verken overaktiv eller Weidmer-mikhail & Ghaziuddin, 1998) er de vanlig- impulsiv, og hadde heller ikke uvanlige bevegelser. Han ste komorbide lidelsene i barne- og ungdomsårene. hadde ingen venner og sa at han følte seg trist og sint. komorbid schizofreni og bipolar lidelse kan også fore- Han snakket også rolig, bortsett fra når han la ut om sine komme (Stahlberg, Søderstrøm, Raastam & Gillberg, spesielle interesser (dinosaurer og dataspill). Da ble han 2004). Autisme, schizofreni, tourette syndrom, samt også snakkesalig og oppgiret. Det forelå heller ingen en rekke andre psykiatriske tilstander kan overlappe og tegn på en psykose. Basert på bakgrunnfaktorer og det en kom fram til under utredningen, falt problemene Ghaziuddin (2005) oftest et resultat av en underlig- hans langs et spektrum av en gjennomgripende gende depresjon eller en bipolar lidelse; schizofreni utviklingsforstyrrelse. En Asperger syndromdiagnose forekommer relativt sjelden som komorbid lidelse ble vurdert som den mest sannsynlige diagnose, særlig sammen med autisme og Asperger syndrom. bipolar på grunn av de intense, påtrengende interessene lidelse og schizofreni kan imidlertid forekomme i hans og den aktive, men sære måten å samspille og tillegg til autisme og Asperger syndrom (Stahlberg, kommunisere på. T hadde depressive symptomer, Søderstrøm, Råstam & Gillberg, 2004). som irritasjon og tristhet, men en konkluderte med at når det gjelder kjente medisinske sykdommer hos disse symptomene ikke var i overensstemmelse med mennesker med autismespektertilstand, varier esti- en bipolar lidelse Han fikk derfor diagnosen Asperger matene fra 10 til 35 prosent (barton & volkmar, 1998; syndrom. Fra tidligere hadde han er ADHD-diagnose.
billstedet, Gillberg & Gillberg, 2005), alt etter hvor strikt en definerer en medisinsk sykdom. behandlin- komorbide diagnoser kan være «ekte» nok, men gen av den komorbide tilstanden vil kunne innebære de kan også være uttrykk for at diagnosekriterienes en betydelig bedring av personenes livskvalitet, selv utforming ikke er tilstrekkelig eksakte eller avgrensede. om autismen som sådan ikke kureres (Ghaziuddin, Dette kan føre til at personer med Asperger syndrom får andre diagnoser som f.eks. ADHD. De offisielle diagnosemanualene iCD-10 (WHo) og DSm-iv-tR i gråsonen schizofreni – autisme
(ApA) har blitt kritisert for å være for upresise (f. eks. Frem til 1970-årene ble autisme og schizofreni betrak- Gillberg, 1998; Howlin, 1997; leekam, libby, Wing, tet som to forskjellige manifestasjoner av en og samme Gould & Gillberg, 2000; Szatmari, 1998). For å stille grunnleggende tilstand – en psykotisk tilstand. Dette en Asperger-diagnose krever disse manualene blant er trolig noe av forklaringen på at et betydelig antall annet at det ikke foreligger tidlige språkproblemer hos personer med autisme og andre gjennomgripende ut- barnet. Da de fleste innenfor autismespekteret har for- viklingsforstyrrelser, henvist til hjelpeapparatet, i åre- sinket språkutvikling, er ikke dette et gyldig kriterium nes løp har fått diagnoser som schizofreni, «schizoid med hensyn til å skille autisme fra Asperger syndrom personlighetsforstyrrelse» eller «borderline». Gillberg (mayes & Calhoun, 2001). Det medfører at mange (1998) skriver at han har truffet mange voksne med som ellers ville fått en Aspergerdiagnose, får en autis- diagnosen schizofreni, som han mener «. aldri har mediagnose (tyson, mayes, Rhodes & Waldo, 2006). et hatt annet enn Asperger syndrom» (s. 67). Det dreier annet poeng er at ivD-10 og DSm-iv gjør det vanske- seg oftest om unge menn som beskrives som «symp- lig å stille en tidlig Aspergerdiagnose (Attwood, 2006).
tomfattige», med fravær av hallusinasjoner, vrangfo- restillinger eller andre mer dramatiske symptomer. De hvor mange innenfor autismespekteret har
greier seg vanligvis dårlig på skolen, og de har store en komorbid, psykiatrisk lidelse?
problemer med å imøtekomme forventninger fra både kanner (1943) og Asperger (1944/1991) rappor- terte om komorbide psykiske problemer hos de barna Schizofreni karakteriseres av endringer i tenkning de beskrev, og aggresjon, hyperaktivitet, angst og uro – med vrangforestillinger, hallusinasjoner, et «flatt» var de vanligste tilleggslidelsene. i Wings Camberwell- følelsesliv, treghet, negativisme og stundom en påfal- undersøkelse (Wing, 1981) hadde 11 av 18 over 16 år lende motorikk. når schizofrenien forekommer i form en komorbid lidelse; fire hadde en affektiv lidelse, fire av negative symptomene som apati, sosial tilbaketrek- andre ble stadig mer påfallende og trakk seg inn i seg ning, redusert talespråk og emosjonell likegyldighet, selv, mens hos tre andre fant forskerne vrangforestil- kan det være vanskelig å skille den fra autisme. mens linger og hallusinasjoner, katatoni og bisarr atferd. autisme manifesterer seg i den tidlige barndommen, Ghaziuddin, Weidmer-mikhail & Ghaziuddin (1998), kommer schizofreni sterkest til uttrykk i ungdoms- som utredet 65 barn med Asperger syndrom, fant at tiden eller tidlig voksenalder. når schizofreni i noen to tredjedeler av dem også hadde en psykiatrisk til- tilfeller forverrer seg med årene og ender med negative leggslidelse. ADHD var vanligst i barnealderen, mens symptomer som psykomotorisk treghet, passivitet depresjoner forekom hyppigst sammen med Asperger og en tilstand av «utbrenthet, kan den lett forveksles syndrom i tenår og voksenalder. ingen av de som ble med Asperger syndrom. omvendt kan symptomer hos utredet, fikk diagnosen schizofreni. en psykose- personer med Asperger syndrom noen ganger feilaktig lignende atferd hos personer med autisme er ifølge tolkes som tegn på en psykose (berney, 2006). en person som har vansker med å beskrive tanker Tics, Tourette syndrom og
og følelser, kan lett komme til å beskrive dem som autismespektertilstander
hallusinasjonslignende. Ufullstendige svar kan på ifølge DSm-iv-tR er tics plutselige, rykkvise, tilbake- overflaten lyde som tegn på en psykose; når omsten- vendende stereotype bevegelser og lyder (ApA, 2000). dighetene ikke blir tatt i betraktning, kan klager om ticsene reduseres noe i forbindelse med søvn og erting og plaging, som dessverre ofte forekommer altoppslukende aktiviteter, mens de forverres av stress. (tantam, 2000), fortone seg som forfølgelsesvannvidd. når tics påvirker muskler som er ansvarlig for produk- noen ganger kan personer med Asperger syndrom ha sjon av språk, fremkalles vokale tics som grynt eller problemer med å skille mellom hva de har sett og hva som det å rense halsen. motoriske tics omfatter de som de har gjort, for eksempel i forbindelse med noe de har bevirker bevegelser i nakken, hodet eller den øvrige sett på video (barney, 2006). en kan stundom se at et muskulatur i kroppen. både motoriske og vokale tics høyt aktiveringsnivå (arousal) kan føre til en akutt og kan være enkle eller komplekse. For å oppfylle kriteri- forbigående psykotisk tilstand, med hallusinasjoner og ene til tourette syndrom, kreves det både motoriske og Selv om en i dag generelt skiller de autistiske personer med en autismespektertilstand har symptomer fra schizofreni, har spørsmålet blitt stilt ofte tics og spesielle manerer som ansiktsgrimaser, hvorvidt autisme predisponerer for schizofreni. Stu- kremting og blinking med øynene. Disse betraktes dier av forløp ved autisme tyder på at så ikke er tilfelle ofte som en del av autismen og ofres derfor ikke større (Howlin, 2003). en undergruppe innenfor autisme- oppmerksomhet. imidlertid kan tics noen ganger øke spekteret, særlig de høytfungerende, løper imidlertid i alvorlighetsgrad og virke negativt inn på andre deler en viss risiko for å utvikle schizofreni (Ghaziuddin, av personens liv og funksjonsevne (Ghaziuddin, 2005). 2005). en svensk undersøkelse av 241 voksne med i en rekke studier har en dokumentert tics-forstyr- en autismespekterdiagnose, der et mindretall på 7–8 relser hos personer med en autismespektertilstand. prosent oppfylte kriteriene til bipolar lidelse, fant en at baron-Cohen, Scahill, izaguirre, Hornsey og Robert- et tilsvarende antall også oppfylte kriteriene til schizo- son (1999) utredet 447 barn og intervjuet barnas foreldre og foresatte. De rapporterte at mange av dem som hadde en autismespektertilstand, også oppfylte kriteriene til tourette syndrom. kerbeshian og burd Ghaziuddin og medarbeidere, som på 1990-tallet (1996) fant at også tilfeller av tourette syndrom og undersøkte 43 barn med en schizofrenidiagnose, fant bipolar forstyrrelse forekom i tillegg til autisme, og de at depresjon, og ikke schizofreni, var den mest vanlige mener at felles etiologiske faktorer trolig er involvert komorbide tilstanden hos barna med autisme. når ved autisme, tourette syndrom og bipolar lidelse. psykoselignende atferd er det mest synlige symptomet Ghaziuddin (1997) undersøkte personer med autisme ved autisme, har det vært en tendens til feilaktig å stille og Down syndrom, og fant at mange av dem også en schizofrenidiagnose. Denne tendensen bekreftes hadde tics eller tourette syndrom. Det har også vært også av volkmar og Cohen (1991), som undersøkte antydet at tourette syndrom kan utgjøre det mest 163 personer over 15 år med autisme og en psykisk fremtredende trekk ved det autistiske «savant»-syn- lidelse tilstand; etter den nye utredningen var det bare dromet4 (moriarty, Ring og Robertson, 1993). én som oppfylte DSm-iv-kriteriene til schizofreni. Andre forskere har også funnet en sammenheng personer med autisme eller Asperger syndrom har mellom Asperger syndrom, tics og tourette syndrom; ofte vanskelig for å uttrykke og forstå følelser Ringman og jankovic (2000), som utredet 12 barn (Hobson, 1993; kaland, 2000). men det betyr på ingen med en tilstand innenfor autismespekteret, fant at av måte at de er immune mot depresjoner. når de opple- åtte barn med Asperger syndrom, hadde sju av barna ver nedstemthet og en depresjon, er deres reaksjoner tics, og seks av dem oppfylte kriteriene til tourette på følelser ikke alltid lette å forstå for omgivelsene. syndrom. videre beskrev nass og Gutman (1997) De kan ha en vedvarende følelse av nedstemthet eller fem gutter med Asperger syndrom, som også oppfylte manglende interesse for alminnelige aktiviteter, men kriteriene til tourette syndrom; samtlige var klosset og også symptomer som er mindre vanlige – og som hadde eksepsjonelle verbale ferdigheter – og en rekke en mistanke om en tilstand innenfor autismespek- personer med atypisk autisme (pDD-noS) har ofte teret, har personene ikke sjelden fått en rekke andre milde til moderate tics, og dette gjelder særlig de som er aggressive, og som har alvorlige sinneutbrudd. Det er disse som ofte henvises til psykiatrisk behandling Autisme, Asperger syndrom og Adhd
(Ghaziuddin, 2005). Symptomer på tics og tourette konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemer fore- syndrom hos personer som alt har en autisme- eller kommer hyppig hos personer med en autismespekter- Aspergerdiagnose, blir ofte betraktet som en del av tilstand, særlig i barndommen. personer med autisme autismen – og ofte ignorert. ticsene har en noe uklar og Asperger syndrom har vansker med – og bruker debut, men mange foreldre rapporterer at ticsene har lang tid på – å oppfatte informasjon (kaland, Smith & vært der «så lenge de kan huske». likevel er tics sjelden mortensen, in press), og disse vanskene påvirker andre de tidligste symptomene hos barn med autisme. Det funksjoner og bidrar i betydelig grad til å forverre de er heller ikke så ofte at barn blir henvist til utredning sosiale og kommunikative problemene deres (bowler, bare for tics, skjønt noen personer som har Asperger syndrom, henvises på grunn av symptomer som kan oppmerksomhetsproblemer er ikke spesifikke for ADHD. Denne type vansker finner en ved en rekke tilstander. eksempelvis kan et barn som av en eller annen grunn mangler motivasjon, virke uoppmerk- Det kan være svært vanskelig å skille mellom egentlige som og tiltaksløst. på samme måte er problemer med tics og psykotropisk medisin-relaterte, tardive dyski- aktivitetsnivå hyppig forekommende ved autisme. De nesiner, selv for eksperter på området. tics og tour- fleste barn som er overaktive, har imidlertid tendens ette syndrom differensieres vanligvis fra stereotype til å dempe seg ned noe når det vokser til. i noen tilfel- bevegelser, men denne distinksjonen kan være svært ler er imidlertid symptomene så store at de oppfyller vanskelig; ifølge Ringman og jankovic (2000) kan det være «.impossible to distingguish between the two in some cases (s. 397). meiselas, Spencer, oberfield HvoRFoR eR noen meD en AUtiSmeSpekteRtilStAnD (1989) lot to psykiatere med spesialkunnskap om tardive dyskinesier5 og en ekspert på autisme, katego- Det er ikke kjent hvorfor noen personer med en risere og vurdere henholdsvis stereotype bevegelser og autismespektertilstand er hyperaktive i tillegg til au- medisinrelaterte dyskinesier fra videoopptak. De viste tismen. noen antas å være genetisk sårbare og utgjør seg at ekspertene feildiagnostiserte relativt hyppig, og en distinkt undergruppe (Rutter, 2005). Forekomst av samtlige hadde, ikke særlig overraskende, en klar ten- ADHD hos nære slektninger til personer med autisme dens til å diagnostisere i henhold til det de selv hadde synes å øke risikoen for hyperaktivitet hos barnet. i noen studier har en funnet felles kromosomfoci (områder) ved autisme og ADHD (ogdie et al., 2003). inn meD ADHD oG tiCS – Ut iGjen meD en DiAGnoSe noen forskere påpeker at autisme har en tendens til å forekomme sammen med hyperaktivitet og motorisk et relativt vanlig klinisk mønster er ifølge Ghaziuddin dysfunksjon, som stundom refereres til som DAmp (2005) det førepubertale barnet som har en ADHD-di- (Hellgren, Gillberg, bågenholm & Gillberg, 1994). agnose, og som senere får tics. når en detaljert sykehis- eksempelvis fant ehlers og Gillberg (1993) at av fem torie foretas, kommer det ofte frem at barnet i tillegg med definitiv Asperger syndrom (7–16 år), var det til rigid atferd også har spesielle interesser og dessuten fire som oppfylte kriteriene til DAmp (ADHD pluss vansker med å samspille sosialt. Dette gir mistanke om motorisk dysfunksjon). Symptomer på ADHD er ofte vanligste henvisningsårsak til utredning ved en barne- noen ganger stilles diagnosen tourette syndrom og ungdomspsykiatrisk poliklinikk eller psykiatrisk først, og autismetrekk oppdages seinere. i klinisk institusjon. Depresjoner og angst er ofte en del av dette praksis ser en ofte tenåringen som har blitt henvist på bildet (Green, Gilchrist, burton & Cox, 2000). grunn av tilbakevendende tics, og som etter nærmere utredning viser seg å ha autisme eller Asperger syn- drom (Ghaziuddin, 2005). på evnetester skårer disse personer med en autismespektertilstand får ikke personene innenfor normalområdet. Før det forelå sjelden diagnosen ADHD, og dette gjelder særlig de velfungerende av dem og de med Asperger syndrom. i angstproblemene sine, og at det var foreldrene som basert på erfaring med fem klienter som hadde diag- ved hjelp av spørreskjema fikk avdekket barnas pro- nosen ADHD, konkluderte perrey (1998) at ingen av blemer. Disse studiene bekreftes stort sett av tidligere dem var evnemessig retarderte. noen av dem hadde undersøkelser av angstproblemer hos personer innen- hatt en kognitiv og tidlig språklig forsinkelse, mens for autismespekteret (bellini, 2004; Green, Gilchrist, de språklige ferdighetene var stort sett intakt ved 5–6- årsalderen. Symptomene deres forverret seg imidlertid endelig skal det nevnes at lindberg et al. (2004) etter hvert som de ble eldre, og etter å ha blitt utredet, rapporterte at forekomst av alexithymi – dvs. et be- oppfylte samtlige kriteriene til Asperger syndrom. grenset fantasiliv, en ekstern orientert kognitiv stil og Det er mulig at Asperger syndrom feildiagnosti- vansker med å identifisere og snakke om følelser – var seres hyppigere enn klassisk autisme; personer med høy, både hos kvinner og menn med Asperger syn- sistnevnte syndrom er oftere aktive, men sære og sjeld- drom. Disse problemene antas ifølge lindberg og med- nere fjerne og passive. Da et økende antall voksne nå arbeidere å predisponere for angst og søvnproblemer. får ADHD-diagnose, bør en også ha Asperger syndrom eller atypisk autisme i tankene.
depresjoner og autismespektertilstander
personer med autisme eller Asperger syndrom rammes
Angst ved autismespektertilstander
hyppigere av depresjoner en det en tidligere har trodd. nyere undersøkelser viser at angst er langt mer utbredt ifølge Ghaziuddin (2005) overser de fleste klinikere blant personer med en autismespektertilstand enn det innenfor voksenpsykiatrien en depresjon som en del en tidligere har antatt. i den svenske «jenteundersø- av autismespekterdiagnosen. Ghaziuddin, Ghaziuddin kelsen», der forskerne utredet hundre jenter med en & Greden (2002) fant at rundt 30 prosent av personer autismespektertilstand, ADHD, tourette syndrom og med diagnosen Asperger syndrom også har en depre- andre utvikingsforstyrrelser, fant de at angst var vanlig sjon. Dette tallet bekreftes også i andre undersøkelser forekommende blant de som ble utredet (kopp & Gill- (Ghaziuddin, Weidmer-mikhail, & Ghaziuddin, 1998) berg, 2003). vanligst var separasjonsangst, spesifikke Den høye forekomsten av depresjoner hos de relativt fobier, panikkangst og sosiale fobier. Farrugia og Hud- velfungerende med en autismespektertilstand kan son (2006) fant at ungdommer med diagnosen Asper- ha sammenheng med at disse, bedre enn de svakere ger syndrom har et signifikant høyere angstnivå enn fungerende, kan artikulere sine vansker. enkeltrappor- både ungdommer med en angstlidelse og ikke-engste- ter tyder på at depresjoner er den vanligste komorbide lige ungdommer, både med hensyn til tvangsmessighet lidelsen hos personer på autismespekteret – når en tar (oCD), sosial fobi, generell angst, negative tanker og atferdsproblemer. Green, Gilchrist, burton og Cox For å kunne stille diagnosen depresjon, må (2000) rapporterte at personer med Asperger syndrom personen som rammes vanligvis kunne gi uttrykk for har et signifikant høyere angstnivå enn ungdommer sine følelser. men de med en autismespektertilstand, med atferdsproblemer, og at hele 35 prosent av de som som også er normalbegavede, har ofte vanskelig for deltok i undersøkelsen, også oppfylte iCD-10-kriteri- å uttrykke følelser. tegn på en depresjon kan være plutselige forandringer i personens interesser eller bellini (2006) gir en mulig kausal forklaring på yndlingsbeskjeftigelse, særlig når det gjelder innholdet den høye forekomsten av angst hos personer innenfor eller intensiteten i interessen. et eksempel kan være autismespekteret. Sosial angst er relatert til et tempe- forandringer hos en tenåring som har verdensrommet rament som utmerker seg ved at en er høy fysiologisk som særinteresse. Hvis han (det er oftest en han som aktiviering (arousal); i neste omgang fører dette til har denne type særinteresse) så plutselig blir opptatt at personen trekker seg tilbake fra sosiale situasjoner, av eksempelvis svarte hull og overmannes av redselen som igjen får negative følger for samspill med jevnal- for at bli sugd ned i et sådant, kan det være tegn på en begynnende depresjon. Hvis interessen for verdens- Russell og Sofronoff (2005) fant at barn med rommet plutselig forsvinner, kan også det være et tegn Asperger syndrom hadde mer spesifikk og generell angst og sosiale bekymringer enn en normalpopula- tvangsritualer, som ofte gir en følelse av kontroll, sjon. De hadde også en noe annerledes angstprofil enn kan dempe følelsen av angst og uro. Hos en del men- en klinisk angstpopulasjon. Undersøkelsen viste også nesker med autisme og Asperger syndrom kan opp- at barna med Asperger syndrom hadde dårlig innsikt trapping av ritualene være tegn på en depresjon. Andre symptomer kan være at personen avskjermer seg og NoTER1 Atypisk autisme innebærer at personen oppfyller noen, men ikke trekker seg bort fra sosialt samvær, får søvnproblemer alle kriteriene til autisme. Debuten kan være sen eller atypisk. Symp- tomene kan være lettere enn ved autisme, men det foreligger en alvorlig og omfattende svikt i utviklingen av gjensidig sosialt samspill hva bør gjøres i fremtiden?
eller verbal og ikkeverbal kommunikasjonsevne. Stereotyp atferd, De seneste års forskning har bekreftet at tilstander interesser og aktiviteter til stede, men kriteriene er ikke oppfylt for en spesifikk gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. En annen betegelse innenfor autismespekteret sjelden forekommer som er Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, ikke nærmere angitt (PDD- rene tilstander. komorbiditet er regelen, ikke unntaket (Gillberg & billstedt, 2000). De som utreder denne 2 Komorbid; av komorbiditet = samsykelighet.
type tilstander, bør følgelig opprettholde en høy grad  Autism Spectrum Disorders brukes synonymt med Pervasive av mistanke om at det kan foreligge en komorbid Developmental Disorders (PDD) – eller på norsk: Gjennomgripende tilstand i tillegg til autismen. ifølge Ghaziuddin (2005) bør en psykiatrisk vurdering inngå som en integrert 4 Dette er en tilstand der personer med ulike utviklingsforstyrrelser, særlig de med en autismespekterforstyrrelse, har store ferdigheter på del når en utreder personer med en mulig autisme- enkelte, spesielle områder. Disse ferdighetene står i sterk kontrast til personenes generelle funksjonsnivå. Det kan dreie seg om matema- opplæringen av fagfolk bør forbedres. blant annet tiske ferdigheter, musikalitet, eller store ferdigheter med tall. Omtrent bør personer som arbeider innenfor voksenpsykia- en av ti med en autismespketerforstyrrelse har savant-ferdigheter. trien, få bedre opplæring når det gjelder å avdekke de Tidligere ble disse referert til som idiots savant eller «lærde idioter».
5 Tardive dyskinesier er ufrivillig bevegelsesnedsettelse; ticslignede typiske manifestasjoner hos voksne med en autisme- bevegelser oppstår i forbindelse med, eller som bivirkning ved, spektertilstand. Fagfolkene bør kjenne til de kognitive behandling med nevroleptika (medisiner som har blitt brukt mot psy- særtrekkene ved disse tilstandene. videre trengs det koser) – som f.eks. Haldol. Tardiv = treg, som utvikler seg langsomt. kunnskap om den faktiske forekomsten av komorbide, psykiatriske tilstander hos personer innenfor autisme-spekteret. tjenestene overfor personer med en autismespek- tertilstand må bli bedre, både med hensyn til å stille AlcáNTARA, j., E. M. l. WEISblATT, b. c. j. MooRE & P. f. bolToN (2004). Speech-in-noice perception in high-functioning en mest mulig korrekt diagnose og når det gjelder be- individuals with autism or Asperger´s syndrome. Journal of Child handlings- og opplæringsmetoder. Skolen er en arena Psychology and Psychiatry and Allied Disciplines, 45, 1107–1114.
som bør ta inn over seg at den vil få stadig flere elever AMERIcAN PSychIATRIc ASSocIATIoN (2000). Diagnostic and med alvorlige samspillproblemer i tiden som kommer. statistical manual of mental disorders (4th ed., text rev. Washington, Gjennom hele livsløpet trenger personer med en autismespektertilstand – i tillegg til komorbide psy- ASPERgER, h. (1944/1991). ′Autistic psychopathy′ in childhood (Frith, U., Translation & annotation). I: U. Frith (Ed.), Autism and kiske problemer – et bedre og mer helhetlig behand- Asperger syndrome (ss. 37–92). New York: Cambridge, University lingstilbud. tidlig intervensjon har en positiv innvirk- Press (Original work published 1944).
ning, særlig på språkfunksjoner (Szatmari, bryson, ATTWood, T. (2006). The complete guide to Asperger’s syndrome. boyle, Streiner & Duku, 2003). Av de barna som ble diagnostisert på 1960-, 70- og 80-tallet, lever bare en bAIlEy, A., A. lE coUTEUR, I. goTTESMAN, P. bolToN, E. liten minoritet selvstendige liv idag (billstedt, Gillberg SIMoNoff, E. yUZdA & M. RUTTER, (1995). Autism as a strongly og Gillberg, 2005). Selv om behandlingsoptimismen genetic disorder: Evidence from a British twin study. Psychological medicine, 25, 63–77. er større i dag enn for bare noen tiår tilbake, betyr det bAIlEy, A., W. PhIllIPS & M. RUTTER (1996). Autism: Toward an at personer med en autismespektertilstand har en ikke integration of clinical, genetic, neuropsychological, and neurobiolo- altfor god psykososial utvikling. Dette representerer en gical perspectives. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 37, 89–126.
bAIRd, g., E. SIMoNoff, A. PIcKlES, S. chANdlER, T. loUcAS, d. MEldRUM ET Al. (2006). Prevalens of disorders of the autism spectrum in a population cohort of children in South Thames: the Special Need and Autism Project (SNAP). Lancet, 368, 210–215.
bAKER, h. c. (2002). A comparison study of autism spectrum dis-order referrals 1997 and 1989. Journal of Autism and Develomental Disorders 32, 121–125.
bARoN-cohEN, S., A. M. lESlIE, & U. fRITh (1985). Does the autistic child have a ‘theory of mind’? Cognition, 21, 37–46. bARoN-cohEN, S., v. l. ScAhIll, j. IZAgUIRRE, h. hoRNSEy ghAZIUddIN, M. (2005). Mental health aspects of autism and & M. M. RobERTSoN (1999). The prevalence of Gilles de la Asperger syndrome. London. Jessica Kingsley Publishers. Tourette syndrome in children and adolescents with autism: A large ghAZIUddIN, M., N. ghAZIUddIN & j. gREdEN (2002). scale study. Psychological Medicine, 29, 1151–1159.
Depression in persons with autism: implications for research and bARToN, M. & f. volKMAR (1998). How commonly are known clinical care. Journal of Autism and Developmental Disorders, 32, medical conditions assocoated with autism? Journal of Autism and Developmental Disorders, 28, 273–278.
ghAZIUddIN M., E. WEIdMER-MIKhAIl & N. ghAZIUddIN bEllINI, S. (2004). Social skills deficits and anxiety in high-func- (1998). Comorbidity of Asperger syndrome: a preliminary report. tioning adolescents with autism spectrum disorders, Focus on Journal of Intellectual Disability Research, 42, 279–283.
Autism and Other Developmental Disabilities, 19, 78–86.
gIllbERg, c. (1998). Barn, ungdom og voksne med Asperger bERNEy, T. (2006). Psychiatry and Asperger syndrome. I: D. Murray syndrom. Normale, geniale, nerder? Oslo: Ad Notam Gyldendal.
(Ed.), Coming out Asperger (67–87). London: Jessica Kingsley gIllbERg, c. & E. bIllSTEdT (2000). Autism and Asperger syn- drome: Coexistence with other clinical disorders, Acta Psychiatrica bERTRANd, j., A. MARS, c. boylE, f. bovE, M. yEARgIN- Scandinavica, 102, 321–330.
AllSoP & P. dEcoUflE (2001). Prevalence of autism in the United gIllbERg, c. & c. M.EdERlUNd (2005). Asperger syndrome: states population: The Brick Township New Jersey investigation. Familial and pre- and perinatal factors. Journal of Autism and Devel- opmental Disorders, 35, 159–166.
bIllSTEdT E., c. gIllbERg & c. gIllbERg (2005). Autism after gIllbERg, c. & M. colEMAN (2000). The biology of the autistic adolescents: Population-based 13-to 22-year follow up study of 120 syndromes. Cambridge: Mac Keith Press.
individuals with autism diagnosed in childhood. Journal of Autism gREEN, j, A. gIlchRIST, d. bURToN & A. coX (2000). Social and Developmental Disorders, 35, 351–360. and psychiatric functioning in adolescents with Asperger syndrome boWlER, d. M. (1992). «Theory of mind» in Asperger`s syndrome. compared with conduct disorder. Journal of Autism and Develop- Journal of Child Psychology and Psychiatry, 33, 877–893.
mental Disorders, 30, 279–293.
boWlER, d. M. (1997). Reaction times to mental state and hAPPé, f. (1994). An advanced test of theory of mind: Under- non-mental state questions in false belief tasks by high-functioning standing of story characters´ thoughts and feelings by able autistic, individuals with autism. European Child and Adolescent Psychiatry, mentally handicapped and normal children and adults. Journal of Autism and Developmental Disorders, 24, 129–154. bRASK, b. h. (1970). A prevaelce investigation of childhood psy- hEllgREN, l, I. c. gIllbERg , bÅgENholM, A. & c. choses. I Nordic Symposium on the care of Psychotic Children (pp. gIllbERg, (2004). Childen with deficits in attention motor control 45–153) Oslo: Barnepsykiatrisk forening.
and perception (DAMP) almost grown up: Psychiatric and personality cARWIll, S. (2001). Sensory impairment, intellectual disability and disorders at age 16. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 35, psychiatry. Journal of Intellectual Disability Research, 45, 467–483.
chAKRAbARTI S. & E. fRoMboNNE (2001). Pervasive devel- hIll, E. (2004). Evaluating the theory of executive function in autism. opmental disorders in preschool children. Journal of the American Developmental Review, 24, 189--233.
Medical Association, 285, 3093–3099.
hobSoN, P. (1993). Understanding persons: The role of affect. I: S. EhlERS, S. & c. gIllbERg (1993). The epidemiology of Asperger- Baron-Cohen, H. Tager-Flusberg, & D. J. Cohen (Eds.), Under- Syndrome. A total population study. Journal of Child Psychology and standing other Minds - Perspectives from Autism (ss. 204–227) fERRUgIA, S. & j. hUdSoN (2006). Anxiety in children with hoUSToN, R. & fRITh, U. (2000). Autism in history. The case of Asperger syndrome: Negative thought, behavioral problems, and life Hugh Blair of Borgue. Oxford: Blackwell Publishers.
interference. Focus on Autism and other Developmental Disabilities, hoWlIN, P. (1997). Autism. Preparing for adulthood. London: folSTEIN, S. & b. RoSEN-ShEIdly (2003). Genetics in autism: hoWlIN, P. (2003). Outcome in high-functioning adults with autism Complex aetiology for a heterogenious disorder. Nature Review: with and without early language delays: Implications for the differen- ciation between autism and Asperger syndrome. Journal of Autism folSTEIN, S. & M. RUTTER (1977). Infantile autism: A genetic and Developmental Disorders, 33, 3–13.
study of 21 twin pairs. Journal of Child Psychology and Psychiatry, hUghES, c., I. SoARES-boUcAUd, j. hochMANN & U. fRITh (1997). Social behaviour in pervasive developmental disorders: foMboNNE, E. (2002). Epidemiological trends in rates of autism. Effect of informant, group and ‘theory of mind’. European Child and Molecular Psychiatry, 7, S4-S6. doi:10. 1038/sj.mp.40001162.
Adolescent Psychiatry, 6, 191–198.
foMboNNE, E., R. ZAKARIAN, A. bENNETT, l. y. MENg & d. KAlANd, N. (2000). Evne til mentalisering ved Asperger syndrom. MclEAN-hEyWood (2006). Pervasive development disorders in En studie av mentalisering, ‘sentral koherens’ og eksekutive funk- Montreal, Quibec, Canada: Prevalence and links with immunizations. sjoner. Unpublished doctoral dissertation, University of Oslo, Institute fRITh, U. (1992). Autisme. En gådes afklaring. København: Hans KAlANd, N, A. MøllER-NIElSEN, K. cAllESEN, E. l. MoR- TENSEN, d. goTTlIEb & l. SMITh (2002). An ‘advanced’ test fRITh, U., f. hAPPE & f. SIddoNS (1994). Autism and theory of of theory of mind: Evidence from children and adolescents with mind in everyday life. Social Development 3, 108–124.
Asperger syndrome. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 43, ghAZIUddIN, M. (1997). Autism in Down syndrome: Family history correlates. Journal of Intellectual Disability Research, 41, 87–91. KAlANd, N, A. MøllER-NIElSEN, K. cAllESEN, E. l. MoR- TENSEN, d. goTTlIEb & l. SMITh (2005). The Strange Stories RINgMAN, j. M. & j. jANKovIc (2000). Occurence of tics in Test: A replication study of children and adolescents with Asperger Asperger´s syndrome and autistic disorder. Journal of Child Neu- syndrome. European Child and Adolescent Psychiatry, 14, 73–82.
KAlANd, N., l. SMITh & E. l. MoRTENSEN (in press). Response RUSSEll, E. & K. SofRoNoff,(2005). Anxiety and social worries times of children and adolescents with Asperger syndrome on an in children with Asperger syndrome. Australian and New Zealand ′advanced′ test of theory of mind. Journal of Autism and Develop- Journal of Psychiatry, 39, 633–638.
mental Disorders. (online 22.8.06).
RUTTER, M. (2005). Autism research: Lesson from the past and KANNER, l. (1943). Autistic disturbances of affective contact. prospects for the future. Journal of Autism and Developmental KERbEShIAN, j. & l. bURd (2003). Tourette syndrom and RUTTER, M., j. SIlbERg, T. o´coNNoR & T. SIMoNoff (1999). prognosis in autism. European Child and Adolescent Psychiatry, 12, Genetics and Child Psychiatry: Empirical research findings. Journal of Child Psychology and Psychiatry 40, 19–55. KlIN, A. (2000). Attributing social meaning to ambiguous visual STAhlbERg, o., h. SødERSTRøM, M. RÅSTAM & c. stimuli in higher-functioning autism and Asperger syndrome: The gIllbERg (2004). Bipolar disorder, schizophrenia, and other psy- Social Attribution Task. Journal of Child Psychology and Psychiatry, chotic disorders in adults with childhood onset AD/HD and/or autism spectrum disorders. Journal of Neural Transmission, 111, 891–902.
KoPP, S. & c. gIllbERg (2003). Swedish child and adolescent SZATMARI, P. (1998). Differential diaganosis of Asperger syndrome. psychiatric out-patient. A five-year cohort. European Child and Ado- I: E. Schopler, G. B. Mesibov & L. J. Kunce (Eds.), Asperger syn- lescent Psychiatry, 12, 30–35.
drome or High-Functioning Autism (ss. 61–76). New York: Plenum lAThE, R. (2006). Autism, brain, and environment. London: Jessica SZATMARI, P., S. E. bRySoN, M. h. boylE, d. l. STREINER lAURITZEN, M. b., c. b. PEdERSEN & P. b. MoRTENSEN & E. dUKU (2003). Predictors of outcome among high functioning (2005). Effect of familial risk factors of autism: A national register- children with autism and Asperger syndrome. Journal of Child Psy- based study. Psychological Psychiatry Publications, 46, 963–971.
chology and Psychiatry, 44, 520–528.
lEEKAM, S., S. lIbby, l. WINg, j. goUld, & c. gIllbERg TANTAM, d. (1991). Asperger syndrome in adulthood. I: U. Frith (2000) Comparison of ICD-10 and Gillberg’s criteria for Asperger (Ed.), Autism and Asperger syndrome. (ss. 147–183). Cambridge: syndrome. Autism, 4, 11–28.
lINdbERg, N., M. joUKAMAA, b. APPElbERg, T. PoRKKA- TANTAM, d. (2000). Adolescence and adulthood of individuals with hEISKANEN, P. TANI, T. NIEMINEN voN WENdT, l. voN Asperger syndrome. I A. Klin, F. R. Volkmar & S. S. Sparrow (Eds.), WENdT & R. RIMoN (2004). Asperger syndrome, alexithymia and Asperger syndrome (ss. 367-402). New York: The Guilford Press.
perception of sleep. Neuropsychobiology, 49, 64–70.
ToWbIN, K. E. (2003). Strategies for pharmacologic treatment of loTTER, v. (1966). Epidemiology of autistic conditions in young high functioning autism and Asperger syndrome. Child and Adoles- children: I. Prevalence. Social Psychiatry, 1, 124–137.
cence Psychiatric Clinic of North America, 12, 23–45.
MAyES, S. d. & S. l. cAlhoUN (2001). Non-significance of early TRyoN, P. A., S. d. MAyES, R. l. RhodES & M. WAldo (2006). speech delay in children with autism and normal intelligence and Can Asperger´s disorder be differentiated from autism using DSM-IV implications for DSM-IV Asperger´s disorder. Autism, 5, 81–94.
criteria? Focus on Autism and Other Developmantal Disabilities, 21, MEISElAS, K. d., E. K. SPENcER & R. obERfIEld (1989). Differenciation of stereotypies from neuroleptic related dyskinesias volKMAR, f. R. & d. j. cohEN (1991). Comorbid association in autistic children. Journal of Clinical Psychopharmacology, 9, of autism and schizophrenia American Journal of Psychiatry, 148, MEyER, j. A., P. MUNdy, A. vAUghAM vAN hEcKE & j. S. volKMAR, f. R., c. loRd, A. bAIlEy, R. T. SchUlTZ & A. KlIN dURochER (2006). Social attribution processes and comorbid (2004). Autism and pervasive developmental disorders. Journal of psychiatric symptoms in children with Asperger syndrom. Autism, Child Psychology and Psychiatry, 45, 135–170.
WINg, l. (1981). Asperser’s syndrome. A clinical account. Psycholo- MoRIARTy, j., h. A. RINg & M. M. RobERTSoN (1993). An idiot gical Medicine 11, 115–129.
savant calendrical calculator with Gilles de la Tourette syndrome. WINg, l. (1996). Autistic spectrum disorders. British Medical Implications of the savant syndrome. Psychological Medicine, 39, WINg, l. (2005). Reflections on opening the Pandura´s box. Journal NASS, R. & R. gUTMAN (1997). Boys with Asperger´s disorder, of Autism and Developmental Disorders, 35, 197–203. exceptional verbal intelligence, tics, and clumsiness. Developmental WINg, l. & d. PoTTER (2002). The epidemiology of autistic Medicine and Child Neurology, 39, 691–695.
spectrum disorder: Is the prevalence rising? Mental Retardation and ogdIE, M. N., I. l. MAcPhIE, S. l. MINASSIAN, M. yANg, S. Developmental Disabilities Research Review, 8, 151–161.
E. fIShER, c. fRANcKS ET Al. (2003). A genomwide scan for WoRld hEAlTh oRgANIZATIoN (1993). The ICD-10 classifi- attention-deficit/hyperactivity disorder in an extended samle: Sug- cation of mental and behavioral disorders. Diagnostic criteria for gestive linkage on 17p11. American Journal of Human Genetics, 72, 1268–1279. PoSSERUd M-b., A. j. lUNdEvold & c. gIllbERg (2006). Autistic feartures in a total population of 7-9-year-old children assessed by the ASSQ (Autism Spectrum Screening Questionnaire). Journal of Child Psychology and Psychiatry, 47, 167–175.

Source: http://www.spesialpedagogikk.no/upload/Diverse/Utdanningsakademiet/Spesialpedagogikk/1/kaland_0207.pdf